Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

    En samarbeidsarena for forskning, næringsliv, forvaltning og allmennhet
     
   
Int
 

 

Kunnskapsserien for Laks og Vannmiljø

 Kunnskapsserien for laks og vannmiljø er en bokserie som utarbeides av prosjektbaserte forskningsgrupper på oppdrag fra KLV. Forskningsgruppene utnevnes av KLVs styre. Medlemmene i gruppene hentes fra ulike forskningsmiljøer for å sikre nødvendig spisskompetanse på de tema som behandles. Styret utarbeider et detaljert og nøye avstemt mandat for arbeidene.

Første bok i serien kom i 2006, og hadde tittelen Kunnskapsstatus for laks og vannmiljø i Namsenvassdraget. I 2007 kom boka "Interaksjoner mellom lakseoppdrett og villaks: Oppdatering av kunnskapen etter NOU 1999:9". Den tredje boka i serien: "Effekter av vassdragsregulering på villaks" ble utgitt i 2010.

Innhold

Kunnskapsstatus for laks og vannmiljø i Namsenvassdraget

Interaksjoner mellom lakseoppdrett og villaks

Effekter av vassdragsregulering på villaks

Kunnskapsstatus for laks og vannmiljø i Namsenvassdraget
Ved å trykke på bildet, kan du laste ned en pdf-utgave av boka. Boka kan også kjøpes ved å kontakte KLV

Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk i oppdrag fra Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø å samle og systematisere eksisterende kunnskap om laks og vannmiljø i Namsenvassdraget. Formålet er å etablere et fullstendig kunnskapsgrunnlag for framtidige undersøkelser i vassdraget, for forvaltningen, ulike næringsaktører og andre brukere av vassdraget. Det er også ønskelig at rapporten skal være til nytte for den interesserte allmennhet. Eva B. Thonstad, Odd Terje Sandlund, begge fra NINA og Anton Rikstad, fiskeforvalter ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nord Trøndelag står som forfattere av boka.

Her følger innledningen til boka Kunnskapsstatus for laks og vannmiljø i Namsenvassdraget.

Namsenvassdraget er et av de største og viktigste laksevassdragene i Norge, hvor store ressurser er knyttet til laksefiske og innlandsfiske. Vassdraget er ett av Norges fire største laksevassdrag ut fra sportsfiskefangster, med en gjennomsnittlig fangst på nesten 30 tonn laks per år i siste femårsperiode (2001-2005). Namsenfjorden er en av de få norske fjordområder hvor det fortsatt foregår et betydelig laksefiske i sjøen. Det er knyttet store økonomiske verdier til produksjon av elektrisk kraft i vassdraget og til lakseoppdrett i nærliggende sjøområder. Samtidig representerer vassdraget en internasjonal særegenhet fordi Europas eneste bestand av elvelevende ferskvannstasjonær laks, såkalt namsblank, finnes her. Namsenvassdraget er et svært variert vassdrag, med store naturgitte, økonomiske og kulturelle verdier knyttet til laksebestanden, og med mange interesser og aktører involvert.
Kunnskap om laks og vannmiljø i Namsenvassdraget finnes gjennom forskning, overvåking, forvaltningens kartlegging og andre kilder. Imidlertid finnes ingen samlet oversikt over eksisterende kunnskap. Formålet med denne rapporten er å oppsummere og systematisere eksisterende kunnskap om laks og vannmiljø i Namsenvassdraget og nærliggende fjordområder, og gjennom dette å etablere et samlet og solid kunnskapsgrunnlag for framtidige undersøkelser i vassdraget, for forvaltningen, ulike næringsaktører og andre brukere av vassdraget. Det er også ønskelig at rapporten skal være til nytte for den ineresserte allmennhet.
Rapporten inneholder ei omfattende referanseliste som omfatter forvaltningsmessige og vitenskapelige rapporter og publikasjoner med kunnskap om laks og vannmiljø i vassdraget. Litteratur er funnet gjennom søk i nasjonale og internasjonale referansedatabaser, gjennomgang av litteraturlister i rapporter, aktuelle internettsider, samt at forfatterne har jobbet med Namsenvassdraget gjennom mange år og samlet litteratur knyttet til vassdraget. Til sammen er det funnet 168 publikasjoner med kunnskap om laks og vannmiljø (se referanseliste), og som denne rapporten bygger på.

Til toppen  

Interaksjoner mellom lakseoppdrett og villaks.
Ved å trykke på bildet, kan du laste ned en pdf-utgave av boka. Boka kan også kjøpes ved å kontakte KLV

KLV tok i 2006 initiativ til å få utarbeidet en objektiv beskrivelse og oppsummering av eksisterende viten om virkninger av lakseoppdrett på ville bestander. En forskergruppe utnevnt av styret i KLV fikk derfor i oppdrag og sammenfatte en kunnskapsstatus innenfor flg områder: lakselus, økologi, genetikk og fiskesykdom. Utredningsarbeidet ble gjennomført av en forskergruppe etter et mandat gitt av styret. Den nedsatte forskergruppen besto av Bror Jonsson(NINA), Karin Boxaspen(HI), Peder Fiske(NINA), Bjarne Gjerde(Akvaforsk), Trygve Poppe(NVH) og Vidar Wennevik(HI). Bror Johnson var redaktør.

Her følger hovedsammendrag av boka Interaksjoner mellom lakseoppdrett og villaks: Oppdatering av kunnskapen etter NOU 1999:9.

Mye ny kunnskap om faktorer som kan påvirke villaksen har kommet til etter Villaksutvalgets utredning NOU 1999:9. Foreliggende rapport har som fokus å oppdatere et av de viktigste og mest omtalte, nemlig påvirkninger fra lakseoppdrett. Rapporten Interaksjoner mellom lakseoppdrett og villaks gir en kunnskapsstatus innenfor områdene lakselus, økologi, genetikk og fiskesykdommer. Villaksens øvrige påvirkningsfaktorer er ikke omhandlet i foreliggende rapport.
Oppdrettslaks rømmer fra oppdrettsanlegg og konkurrerer med villaks om mat, plass og partnere ved gyting. De tiltakene som er gjort for å redusere rømmingen, har virket slik at det registrerte rømmingstallet har vært forholdsvis stabilt i senere år til tross for den raske økningen i fiskeoppdrettet. Rømmingen er imidlertid fortsatt for høy, og bør reduseres gjennom fortsatt fokus på problemet.
Overlevelse og gytesuksess hos oppdrettslaksen varierer, men den er vanligvis dårligere enn hos tilsvarende stor villaks. Årsaken til dette er endringer i utseende, fysiologi, økologi og atferd som oppstår i oppdrettsanleggene. Dette kan være fleksible, ikke-arvelige endringer forårsaket av oppdrettsforholdene, og langtidsvirkende, arvelige tilpasninger som skyldes endrede genfrekvenser på grunn av målrettet avlsarbeid og naturlig tilpasning til oppdrettsforholdene. Gytesuksessen hos oppdrettslaks i naturen er dårligere enn hos villaks, men den synes å øke med den tiden fisken er i det fri. For eksempel har kultiveringslaks dårligere gytesuksess i naturen enn villaks, men kultiveringslaksen har bedre gytesuksess enn oppdrettslaksen når disse kommer direkte fra et anlegg.
Ved høy tetthet av unger av oppdrettslaks i naturen, kan unger av oppdrettslaks delvis fortrenge og øke dødeligeten hos villaksungene. Men allerede ved lav tetthet kan tilførsel av unger av oppdrettslaks gi vekstreduksjon med effekter på livshistoriekarakterer, biomasse og produksjon av villaksunger fordi laksungenes vekst er tetthetsavhengig.
Det er genstrøm fra oppdrettslaksen til villaksen i elvene. Det finnes imidlertid bare et fåtall eksperimenter der man har undersøkt styrken på denne genstrømmen, og forsøkene har bare gått over en 1-2 laksegenerasjoner. Det trengs flere og mer langsiktige undersøkelser av dette for at man med større sikkerhet skal kunne avgjøre hvor sterk langsiktig endring rømt oppdrettslaks påfører villaksen. Det er også behov for økte kunnskaper om faktorer som påvirker oppdrettslaksens overlevelse og gytesuksess, og av oppdrettslaksens økosystemeffekter både i ferskvann og utenfor vassdragene.
Oppdrettslaksen har ført til at tettheten av lakselus har økt langs kysten. Lakselus betraktes som den sterkeste sykdomstrusselen for villaksen, og den tillatte maksimalgrensen for lakselus i mærene fra desember til juni bør senkes. Lakselus er en naturlig del av de marine økosystemene, og denne bekjempelsen kommer ikke til å utrydde lusa, men reduserer parasittbelastningen for smolt av vill laks og sjøørret. Årsaken til at tiltaksgrensen bør reduseres er at oppdrettsnæringen er i vekst slik at antall verter for lakselusen har økt, og et akseptabelt lakselusnivå i merdene for få år siden, raskt har utviklet seg til å bli for høyt. Synkronisert avlusing av alle anlegg i en region har vist seg å ha svært god effekt, spesielt er metoden god om den benyttes tidlig mens lusenivåene ennå er lave. For andre fiskesykdommer bør man intensivere overvåkningen i naturen for å følge med på om forekomst av sykdom øker som følge av fiskeoppdrettet.
Rapporten avsluttes med å foreslå tiltak som kan redusere rømmingsproblemene, og presenterer viktige forskningsoppgaver som vil være til hjelp i det fortsatte arbeidet for å bedre situasjonen for villaksen.

Til toppen  

Effekter av vassdragsregulering på villaks
Ved å trykke på bildet, kan du laste ned en pdf-utgave av boka. Boka kan også kjøpes ved å kontakte KLV

I august 2008 ga styret i KLV en nedsatt forskergruppe i oppgave å utarbeide bok nr tre i kunnskapsserien med tittelen: "Effekter av vassdragsregulering på villaks".

Forskergruppen besto av følgende personer: Bjørn Ove Johnsen (NINA), Jo Vegar Arnekleiv (LFI ved NTNU), Lars Asplin (HI), Bjørn T. Barlaup (LFI ved UiB), Tor F. Næsje (NINA), Bjørn Olav Rosseland (UMB/NIVA) og Svein Jakob Saltveit (LFI ved Unifob). Bjørn Ove Johnsen var redaktør.

Denne boken redegjør for hvilke virkninger som følger med vassdragsreguleringer. Boken beskriver også hvordan en vassdragsregulering kan gjennomføres med reduserte, negative virkninger. Slik peker den ut en interessant retning for morgendagens forvaltning av regulerte vassdrag. Dette er ikke minst viktig når vi står foran et omfattende arbeid med revisjon av gamle konsesjonsvilkår, derunder manøvreringsreglementer.

Her følger hovedsammendraget fra boka:

Hensikten med denne boka er å gi en oversikt over virkninger av vassdragsregulering på norske laksebestander og om tiltak for å kompensere for skader. Med bakgrunn i dette og i opplysninger fra en del enkeltvassdrag som beskriver hvorfor det har gått dårlig med laksebestanden i noen regulerte elver mens bestanden har klart seg godt i andre, har vi vurdert laksens framtid i regulerte vassdrag.

Vassdragsreguleringer påvirker fysiske forhold i vassdrag og fjorder, fører til endringer i vannføring, vanntemperatur og isforhold og kan også påvirke vannkvaliteten. Slike endringer kan få betydning for mange bunndyrarter som er viktige næringsdyr for laksunger. Vassdragsreguleringer kan ha innvirkning på oppvandringsforhold og gyteforhold for voksen laks, på egg- og yngelutvikling, på oppvekstforholdene for laksunger og på smoltens og vinterstøingens utvandringsmuligheter. På lengre sikt kan en regulering føre til bestandsendringer.

Negative virkninger av vassdragsreguleringer kan reduseres ved tiltak som for eksempel miljøtilpasset drift av kraftverk, fiskeutsettinger, bygging av fisketrapper, terskler, minstevannføring og lokkeflommer.

Erfaringene viser at mye kan gjøres i regulerte vassdrag ved godt samarbeid mellom regulanter, grunneiere, fiskeinteresserte og myndigheter. Framtidige tiltak må i høy grad innrettes mot forbedring av miljøforhold for naturlig reproduksjon og overlevelse for å bevare de enkelte laksebestandene.

Mange reguleringer åpner for muligheter til å ta vare på fiskeinteressene gjennom et laksevennlig manøvreringsreglement. Samtidig har den nye energilovens muligheter for effektkjøring gitt nye utfordringer. En stabil minstevannføring som gir vanndekt areal over det meste av elvesenga er viktig for å gi god produksjon av næringsdyr og god overlevelse for fisk. En høy minstevannføring kan dempe virkningene av effektkjøring og i tillegg bidra til å sikre oppgang av laks på elvestrekninger med redusert vannføring.

Til toppen  

   
 
   Besøksadresse: Finn Christiansens vei 1  Telefon: 478 91 943 / 414 95 000  E-post: Laksesenteret@hint.no  Postadresse: Postboks 313 7801 Namsos