Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)     En samarbeidsarena for forskning, næringsliv, forvaltning og allmennhet
Om KLV Bakgrunn Formål Vedtekter Styret Fagrådet Ansatte Stiftelsesråd Publikasjoner Kunnskapsserien Oppdragsserien   Barn/Unge Naturveiledning Turbokser Konkuranse Om Laks Den Atlantiske laksen De norske laksestammene Laksen som ressurs/kulturbærer Trusselbildet Prosjekter Naturveileder - villaks Biobank anadrom vill laksefisk Småblanken Overvåkning - laksetrapper Sorteringsfiske - rømt opprettsfisk Linker Forskning og utvikling Organisasjoner Offentlig forvaltning Lover og forskrifter Laksebørser Annet		Int
Laksen som kulturbærer og ressurs Laks har i alle tider opptatt folk. Arten har vært et naturlig objekt for folketro og andre kulturuttrykk. Helleristninger og beskrivelser i gammel norrøn og samisk mytologi bærer tydelige bud om dette. I eventyr, malerkunst og litteratur spiller laksen også en rolle. I de siste 150 årene har sportsfiske etter laks økt laksens kulturelle og økonomiske betydning. Etter hvert har også sportsfisket fått økende innvirkning på forvaltningen av arten. (fra NOU 1999:9) Se link: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/nou-er/1999/nou-1999-09/5.html?id=141605 I Norge har det vært fisket laks helt siden fisken etablerte seg i elvene etter siste istid. I lang tid foregikk laksefisket hovedsakelig i elvene og i elveosene, men etter hvert utviklet man nye fiskemetoder som muliggjorde at fisket ble utvidet til sjøen. Laksefisket var stort sett et ledd i naturhusholdet fram til slutten av 1800-tallet. Fra midten av 1800-tallet kom det nye elementer inn i laksefisket. Disse besto først og fremst i et gryende sportsfiske skapt av velstående engelskmenn og et gryende næringsfiske i sjø gjennom utvikling av kilenota. Laksefiske som matauk for naturhusholdet avtok gradvis i betydning parallelt med fremveksten av sportsfisket og næringsfiske etter laks som økonomisk betydningsfulle næringer (fra økonomisk analyse av villaksressursene i nasjonale laksevassdrag av Ole Jørgen Mørkved og Per S. Krokan, 2000). Laksen står i en særstilling som ressurs på flere måter. Den fiskes både i sjø og elv, og utgjør med det grunnlag for flere kulturer. Elvefiske, sjøfiske og sportsfiske er ulike virksomheter basert på samme ressurs, og interessene til de ulike fiskerne er ofte motstridende (fra NOU 2008:5, retten til fiske i havet utenfor Finnmark). Se link til NOUen: Http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/nouer/2008/nou-2008-5/12/19.html?id=500251 Laksens verdi for menneskene, både de lett synlige kommersielle verdiene, og de symbolske og kulturelle verdiene i fortid og nåtid er et argument for å bevare og utvikle ressursen i seg selv. Se også følgende link om villaksens verdiskapning: http://www.lakseelver.no/Tema/Verdi/Villaksens%20verdi.htm Fiske i elv og sjø Det er fylkesmannen som fastsetter forskrift om lakse- og sjøaurefiske i vassdrag. Forskriften gir regler for blant annet redskapsbruk, fisketid, fiskekvoter og fredning. I tillegg kan elveeierlag forelå reguleringsregimer i det enkelte vassdrag. Vassdragene i Norge er inndelt i kategorier ut i fra hvordan tilstanden til fiskebestandene er vurdert. Dette kategorisystemet har vært et viktig verktøy i den nasjonale forvaltningen av laks og laksevassdrag. Ved blant annet utarbeidelse av retningslinjer for fastsettelse av fisketider har kategorisystemet vært viktig. Kategoriseringssystemet er for tiden under revidering. Første rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning beskriver status for norske laksebestander og gir råd om beskatning. Det er årlige rapporter fra dette rådet som nå blir et viktig hjelpemiddel ved regulering av laksefisket både i elv og sjø. Det er Direktoratet for naturforvaltning som fastsetter forskrift om laksefiske i sjøen. Sjøfisket kan i motsetning til de fleste elvefiskerier beskatte flere bestander samtidig, på samme fangststed. Fisket i sjø kan dermed beskatte bestander som ikke er innenfor sikre biologiske grenser. Siden sjøfisket foregår på såkalte blandede bestander har det vært behov for en særlig reduksjon i dette fisket. Ved opprettelsen av Den nordatlantiske laksekonvensjonen (NASCO) i 1983 ble det vedtatt forbud mot laksefiske utenfor 12-milsgrensen med unntak for fisket ved Færøyene og Grønland. Siden 1991 er færøyske fiskere og myndigheter blitt betalt for å avstå fra å fiske sin laksekvote. Ordningen kom i stand etter initiativ fra organisasjonen North Atlantic Salmon Fund. Norske myndigheter vedtok å delta i oppkjøpet og økte fiskeravgiften for laks. I 1989 ble det i Norge innført forbud mot drivgarnfiske. Regulering av fisket i de senere år har hovedsaklig bestått i å redusere i fisketiden både i elver og sjøen og ved innføring av kvoter og begrensninger i redskapsbruk i elv. Gledelige unntak er åpning av fiske i tidligere sure vassdrag på Sørlandet og i friskmeldte ”Gyrodactylus salaris” vassdrag. I alt ble det fisket 370 tonn laks, sjøaure og sjørøye i elvene i 2009. Det var 111 tonn, eller 23 prosent, mindre enn i 2008. Se statistikk fra SSB for mer informasjon: http://www.ssb.no/emner/10/05/elvefiske/ I den ordinære sesongen for laksefiske i sjøen ble det fisket 291 tonn villaks og sjøaure i norske fjorder i 2009. Dette er 97 tonn, eller 25 prosent, mindre enn året før. Se statistikk fra SSB for mer informasjon: http://www.ssb.no/emner/10/05/sjofiske/ Figuren viser historisk fangststatistikk i elv og sjø i tonn fra 1880 til 2008. Fra og med 1979 ble opplysninger for drivgarnfiske samlet inn i egne fangstdagbøker, og ikke gjennom laksestyrene. Fra og med 1989 ble drivgarnsfiske forbudt. Fra og med 1993 ble det benyttet nye rutiner for innsamling (kilde: Norges offisielle statistikk D 423, Statistisk sentral byrå) Se følgende adresse for mer informasjon fra statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/emner/10/05/ Kilenotfiske i Namsenfjorden Håving av tert i øyensåa
Besøksadresse: Finn Christiansens vei 1  Telefon: 478 91 943 / 414 95 000  E-post: Laksesenteret@hint.no  Postadresse: Postboks 313 7801 Namsos