Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) En samarbeidsarena for forskning, næringsliv, forvaltning og allmennhet
 |
 |
 |
ProsjekterHer finner du en oversikt over de prosjektene som KLV jobber med for tiden. Dette er prosjekter som KLV enten leder eller koordinerer. Når prosjektene er avsluttet legges sluttrapport ut på nettet. Du finner disse som KLV-rapporter under fanen publikasjoner.Forprosjekt: Biobank anadrom vill laksefisk Overvåkning av fiskeoppgang i laksetrapper Sorteringsfiske etter rømt opprettslaks Merkeprosjekt 2010 i Namsenvassdraget
Målgruppen for stillingen er barn/unge i Namdalen (inkl. Namsblankens utbredelsesområde og kyststrøk). Etter hvert som arbeidet kommer i gang vil det bli lagt ut stoff beregnet på denne målgruppen under fanen barn/unge på denne hjemmesiden. Ved norsk villreinsenter driver SNO i dag naturveiledning med villrein som utgangspunkt. Mål, temaer og aktiviteter i arbeidet mot barn og unge ved villreinsentrene samsvarer godt med Kunnskapsløftets læreplan. Et lignende opplegg ønsker vi nå å bygge opp rundt villaks. Les mer om naturveiledning og kunnskapsløftet på hjemmesiden til SNO og Norsk villreinsenter: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=2425 og http://www.villrein.no/
Forprosjekt: Biobank anadrom vill laksefiskKunnskapssenter for Laks og Vannmiljø har fått støtte fra Regionalt Næringsfond i Midtre Namdal til å gjøre en utredning som skal kartlegge behov og mulighet for etablering av biobank for vill anadrom laksefisk. Forprosjektet vil komme i gang i løpet av januar 2010 og planlegges avsluttet innen juni 2010.Bakgrunn: På et nasjonalt seminar med tittelen ”Helsesituasjonen hos vill fisk – oppdager vi endringene?” ble det blant annet konkludert med at behovet for en biobank på villfisk helt klart er til stede, men at det er et omfattende og krevende arbeid å få dette til. Ikke minst fordi det per i dag ikke er noe kultur for utveksling av prøvemateriale i forskningen på villaks. Det ble understreket at en biobank må være tilgjengelig for alle, og at dette kun kan komme i gang via en nøytral aktør. De fleste fagmiljøene på villfisk var representert på dette seminaret som ble arrangert 24.-25. Mars 2009 av Mattilsynet v/Veterinærinstituttet og finansiert av Direktoratet for naturforvaltning. Forstudien har følgende mål:
 Mye informasjon kan hentes ut av blodprøver og vevsprøver. Foto: Eva Thorstad Forprosjekt - SmåblankenSmåblanken, som finnes kun i Namsenvassdraget, er den eneste bestanden av ferskvannstasjonær laks i Europa som lever hele livet i elva og ikke har vandring til innsjøer. Størst utbredelse har den i Namsskogan kommune. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ga i 2008 Namsskogan kommune et spesielt ansvar for å ta vare på småblanken. Småblanken er kommunens såkalte ”ansvarsart”. Denne unike kuriositeten i Europeisk natur er i tilbakegang på grunn av fysiske inngrep i vassdraget. Småblanken er ytterligere truet av introduksjon av den fremmede fiskearten ørekyte og av farene for spredning av ”laksedreperen” Gyrodactylus salaris som finnes i nabovassdraget Vefsna. Nye vannkraftutbygginger kan også komme til å skade bestanden. Statusen for småblanken i Namsenvassdraget ble i 2009 oppsummert i NINA-rapport nr 403. Rapporten konkluderer blant annet med at vi mangler vesentlig kunnskap for å trygge småblankens framtid.Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) skal i samarbeid med Statens Naturoppsyn, kompetansering Namdal og Namdalshagen i en to-årsperiode ansette en naturveileder med fokus på villaks. Naturveilederens målgruppe er først og fremst barn og unge i Namdalen. Formålet er å gi denne gruppen kunnskap og gode kultur- og naturopplevelser som i neste omgang kan lede til større omsorg for naturen som helhet og laksen spesielt. I dette arbeidet er småblanken tiltenkt en viktig rolle. Økt kunnskap hos brukerne av vassdraget kan bidra til å snu den negative utviklingen. Naturveilederen vil sannsynligvis være på plass ved KLV april 2010. Familieparken Namsskogan ligger like ved småblankens kjerneområde, har årlig mer enn 50 000 besøkende, tilrettelegger for gode opplevelser for barn unge i nær kontakt med dyr og har sterkt fokus på formidling av fagkunnskap om sine mer enn 35 ulike dyrearter. Beliggenhet, de mange besøkende og sterke kompetanse på formidling og tilrettelegging gjør parken ideell som lærings og opplevelsesarena. Om, og eventuelt, hvordan småblanken kan profileres på en økonomisk suksessfull måte også for parken er ikke åpenbar, men vi ser for oss at familieparken kan bli en naturlig arena å bruke i forbindelse med naturveilederstillingen. Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag E-verk, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og KLV finansierer prosjektet. Prosjektet har følgende mål:
 Småblanken lever hele livet i elva Foto: Anton Rikstad Overvåking av fiskeoppgang i laksetrapperOvervåkning av fiskeoppgangen i laksetrappen i Berreforssen (Øyensåa) i Ågårdsvasssdraget og laksetrappen i Tømmeråsfossen (Namsenvassdraget)er en del av den nasjonale overvåkingen av laksevassdrag og laksefjorder. Stortinget fullførte i vedtak 15. mai 2007 runde to i opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Ordningen omfatter 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder og er ment som et varig forvaltningstiltak for å verne villaksen. Stortinget forutsetter imidlertid at ordningen skal evalueres når det er mulig å vurdere de konkrete effektene, og senest ti år etter at den er opprettet. Et nettverk av undersøkelser fordelt over hele landet skal gi grunnlag for evaluering av ordningen. I laksetrappene i Tømmeråsfossen i Namsenvassdraget og i Berrefossen i Ågårdsvassdraget er det montert fisketellere og kamera som registrerer oppgangen. Denne overvåkingen gir et verdifullt bidrag til den nasjonale evalueringen som skal gjennomføres. Direktoratet for naturforvaltning finansierer prosjektene. Gjennomføringen er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Anders Lamberg ved Lamberg- Bio Marin Service og Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. I tillegg gjør Bjarne Elden (Berrefossen) og Øystein Ove Solum ved Ulvik Kiær (Tømmeråsfossen) en stor jobb ved regelmessig kontroll av tellere og kamera. Rapporter fra tidligere år finnes under fanen Publikasjoner > Oppdragsserien på KLVs hjemmeside.
Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaksBakgrunn: Fangsmetoden som oftest benyttes i beregning av andel rømlinger på villaksens gyteplasser er fiske med sportsfiskeutstyr. Fisket foregår i løpet av en kortere eller lengre periode i forkant av gytetida. Metoden har åpenbare svakheter og dagens praksis for kvantifisering av andel rømlinger på villaksens gyteplasser har en stor grad av usikkerhet. Den kan imidlertid trolig over år vise opp eller nedadgående trender. Dette er likevel ikke tilstrekkelig. Størrelsen i trusselen fra rømt oppdrettslaks knyttes direkte til prosentandeler av rømlinger på gyteplassene.
Rømt oppdrettslaks på vill laksens gyteplasser blir oppfattet som en stor trussel. Det er viktig å redusere denne trusselen mest mulig. Effektive metoder for å sortere ut rømlinger på vei opp i vassdrag kan bidra til det.
Merkeprosjekt 2010 i NamsenvassdragetFor å kunne vurdere om elvenes produksjonskapasitet er oppfylt, og for å kunne forvalte norske laksebestander på en kunnskapsbasert måte og i henhold til internasjonale avtaler, er det blant annet behov for kunnskap om beskatningsrater og bestandsstørrelser. Namsenfjorden er vedtatt som nasjonal laksefjord og Namsenvassdraget som nasjonalt laksevassdrag, noe som betyr at laksebestanden skal ha særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktivitet. Kunnskap om bestandsstørrelse og beskatningsrater i store komplekse vassdrag som Namsenvassdraget er generelt begrenset. I 2007 og 2008 ble det gjennomført merkeprosjekt i vassdraget. Fisk ble fanget i kilenot og merket med Lea-merker. I følge resultatene fra prosjektet var mengden gytelaks i Namsen tilstrekkelig både i 2007 og 2008. Resultatene finnes i sin helhet i rapport nr. 8 i oppdragsserien for laks og vannmiljø som finnes under fanen publikasjoner på denne hjemmsiden.I 2010 skal prosjektet videreføres i utvidet form. I tillegg til merking av ca 200 laks med Lea-merker skal det merkes 80-110 laks med radiosendere. Laksen merkes i juni og juli. Fisk på vei inn Namsenfjorden fanges i kilenøter på Nord-Statland og i Lokkaren. Radiomerket fisk vil bli automatisk registrert når de passerer to loggestasjoner i nedre del av vassdraget. Deretter vil radiomerket laks som har gått opp i Namsen posisjoneres ved jevnlig manuell peiling i hele den anadrome strekningen av vassdraget. Prosjektet vil i tillegg til å vurdere gytebestanden også bidra til å vurdere merkemetodene opp mot hverandre. Dette har stor nasjonal verdi. Rapport fra prosjektet skal foreligge senest 1. juni 2011.
Merkene festes ved ryggfinnebasis. Innlevering av merker eller opplysninger om merker (dersom fisken gjenutsettes) og informasjon om tid og sted for fangsten og fangsredskap og gjerne også vekt og lengde er svært viktig for prosjektet. |
