Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)
En samarbeidsarena for forskning, næringsliv, forvaltning og allmennhet
 |
 |
 |
|
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) En samarbeidsarena for forskning, næringsliv, forvaltning og allmennhet |
|||||||||
|
|
Int | |||||||||
| ||||||||||
ProsjekterHer finner du en oversikt over de prosjektene som KLV jobber med for tiden. Dette er prosjekter som KLV enten leder eller koordinerer. Når prosjektene er avsluttet legges sluttrapport ut på nettet. Du finner disse som KLV-rapporter under fanen publikasjoner.Forprosjekt: Biobank anadrom vill laksefisk Overvåkning av fiskeoppgang i laksetrapper Sorteringsfiske etter rømt opprettslaks
Naturveileder - villaksKunnskapssenter for Laks og Vannmiljø har i samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO)/Direktoratet for naturforvaltning (DN), Namalshagen AS og Kompetansering Namdal opprettet en stilling som trainee; naturveileder-villaks. Stillingen vil bli for inntil to år.Naturveilederen som startet i april 2010 har kontor ved KLV.Målgruppen for stillingen er barn/unge i Namdalen (inkl. Namsblankens utbredelsesområde og kyststrøk). Stoff beregnet på denne målgruppen legges ut under fanen barn/unge på denne hjemmesiden. Ved norsk villreinsenter driver SNO i dag naturveiledning med villrein som utgangspunkt. Mål, temaer og aktiviteter i arbeidet mot barn og unge ved villreinsentrene samsvarer godt med Kunnskapsløftets læreplan. Et lignende opplegg bygges nå opp rundt villaks. Les mer om naturveiledning og kunnskapsløftet på hjemmesiden til SNO og Norsk villreinsenter: http://www.naturoppsyn.no/ og http://www.villrein.no/
Forprosjekt: Biobank anadrom vill laksefiskKunnskapssenter for Laks og Vannmiljø har gjennom støtte fra Regionalt Næringsfond i Midtre Namdal gjennomført en work-shop med formål å kartlegge behov og mulighet for etablering av biobank for vill anadrom laksefisk. Work-shopen ble gjennomført 16/11-2010 ved HUNT Biobank i Levanger.Bakgrunn: På et nasjonalt seminar med tittelen Helsesituasjonen hos vill fisk oppdager vi endringene? ble det blant annet konkludert med at behovet for en biobank på villfisk helt klart er til stede, men at det er et omfattende og krevende arbeid å få dette til. Ikke minst fordi det per i dag ikke er noe kultur for utveksling av prøvemateriale i forskningen på villaks. Det ble understreket at en biobank må være tilgjengelig for alle, og at dette kun kan komme i gang via en nøytral aktør. De fleste fagmiljøene på villfisk var representert på dette seminaret som ble arrangert 24.-25. Mars 2009 av Mattilsynet v/Veterinærinstituttet og finansiert av Direktoratet for naturforvaltning. Forstudien hadde følgende mål:
Forprosjekt - SmåblankenSmåblanken, som finnes kun i Namsenvassdraget, er den eneste bestanden av ferskvannstasjonær laks i Europa som lever hele livet i elva og ikke har vandring til innsjøer. Størst utbredelse har den i Namsskogan kommune. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ga i 2008 Namsskogan kommune et spesielt ansvar for å ta vare på småblanken. Småblanken er kommunens såkalte ansvarsart. Denne unike kuriositeten i Europeisk natur er i tilbakegang på grunn av fysiske inngrep i vassdraget. Småblanken er ytterligere truet av introduksjon av den fremmede fiskearten ørekyte og av farene for spredning av laksedreperen Gyrodactylus salaris som finnes i nabovassdraget Vefsna. Nye vannkraftutbygginger kan også komme til å skade bestanden. Statusen for småblanken i Namsenvassdraget ble i 2009 oppsummert i NINA-rapport nr 403. Rapporten konkluderer blant annet med at vi mangler vesentlig kunnskap for å trygge småblankens framtid.Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag E-verk, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og KLV har finansieret prosjektet. Prosjektet hadde følgende mål:
 Småblanken lever hele livet i elva Foto: Anton Rikstad  KLV notat 2-2011 (Les notatet ved å klikke på bildet)
Overvåking av fiskeoppgang i laksetrapperOvervåkning av fiskeoppgangen i laksetrappen i Berreforssen (Øyensåa) i Ågårdsvasssdraget og laksetrappen i Tømmeråsfossen (Namsenvassdraget)er en del av den nasjonale overvåkingen av laksevassdrag og laksefjorder. Stortinget fullførte i vedtak 15. mai 2007 runde to i opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Ordningen omfatter 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder og er ment som et varig forvaltningstiltak for å verne villaksen. Stortinget forutsetter imidlertid at ordningen skal evalueres når det er mulig å vurdere de konkrete effektene, og senest ti år etter at den er opprettet. Et nettverk av undersøkelser fordelt over hele landet skal gi grunnlag for evaluering av ordningen. I laksetrappene i Tømmeråsfossen i Namsenvassdraget og i Berrefossen i Ågårdsvassdraget er det montert fisketellere og kamera som registrerer oppgangen. Denne overvåkingen gir et verdifullt bidrag til den nasjonale evalueringen som skal gjennomføres. Direktoratet for naturforvaltning finansierer prosjektene. Gjennomføringen er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Anders Lamberg ved Lamberg- Bio Marin Service og Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. I tillegg gjør Bjarne Elden (Berrefossen) og Øystein Ove Solum ved Ulvik Kiær (Tømmeråsfossen) en stor jobb ved regelmessig kontroll av tellere og kamera. Rapporter fra tidligere år finnes under fanen Publikasjoner > Oppdragsserien på KLVs hjemmeside.
Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaksBakgrunn: Fangsmetoden som oftest benyttes i beregning av andel rømlinger på villaksens gyteplasser er fiske med sportsfiskeutstyr. Fisket foregår i løpet av en kortere eller lengre periode i forkant av gytetida. Metoden har åpenbare svakheter og dagens praksis for kvantifisering av andel rømlinger på villaksens gyteplasser har en stor grad av usikkerhet. Den kan imidlertid trolig over år vise opp eller nedadgående trender. Dette er likevel ikke tilstrekkelig. Størrelsen i trusselen fra rømt oppdrettslaks knyttes direkte til prosentandeler av rømlinger på gyteplassene.
Rømt oppdrettslaks på vill laksens gyteplasser blir oppfattet som en stor trussel. Det er viktig å redusere denne trusselen mest mulig. Effektive metoder for å sortere ut rømlinger på vei opp i vassdrag kan bidra til det.
|
||||||||||||||
