Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)
 |
 |
 |
Trusselbildet"I Norge er det 452 vassdrag som har eller har hatt en selvreproduserende laksebestand. Av disse er 45 tapt. Videre er 32 truet, 51 sårbare og 65 reduserte, mens 246 bestander er moderat eller lite påvirket. For 13 bestander er statusen ukjent.Direktoratet for naturforvaltning etablerte i 1993 et system for kategorisering av vassdrag ut fra tilstanden til de anadrome fiskebestandene. Kategorisystemet ble revidert i 2002 og er senere justert flere ganger. Det må påpekes at effekter av rømt oppdrettslaks ikke er tatt hensyn til under kategoriseringen av vassdragene. Videre er heller ikke gytebestandsmålene integrert i kategoriseringen. Det arbeides nå med å ta hensyn til disse faktorene ved kategorisering av laksebestandene. Kategoriseringen av vassdrag gjennomføres for å skaffe oversikt over laksebestandenes status i forhold til skadelig menneskeskapt påvirkning. Forsuring av vassdrag og dødelighet på grunn av parasitten Gyrodactylus salaris er de to viktigste grunnene til at bestander er utryddet eller truet av utryddelse. Noen bestander er også sterkt påvirket av vassdragsreguleringer. Dessuten er effekter av lakseoppdrett på villaks, slik som spredning av lakselus og sykdommer, og genetisk interaksjon mellom vill og oppdrettet laks bekymringsfullt." Teksten er hentet fra DN utredning 2008-5: Bestandsstatus for laks i Norge. Se http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=637 for hele rapporten. Kategoriseringssystemet er for tiden under revidering.
Kilde: Status for norske laksebestander i 2010. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Nr.2. Se pkt 3.3 i følgende link for mer utfyllende informasjon:
ForsuringSur nedbør har påvirket vannkvaliteten i norske vassdrag siden før 1900. Sur nedbør skyldes i hovedsak svovel- og nitrogennedfall fra bruk av fossilt brensel. Forsuring innebærer normalt en pH reduksjon, men den økte giftigheten skyldes primært økt mobilisering og transport av aluminium (Al) fra land til vann. Forsuring har utryddet eller redusert forekomst av laks i mer enn 50 elver. Hardest rammet er elvene i Agder fylkene, og i deler av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Sur nedbør motvirkes i dag gjennom internasjonale avtaler. Dagens avtaler er ikke tilstrekkelig til å forbedre vannkjemi i de fleste hardt ramma elver. Giftigheten til aluminium motvirkes derfor gjennom kalkingstiltak. Forbruket av kalk har avtatt de senere år som følge av redusert sur nedbør, men kalking må fortsatt opprettholdes som tiltak lenge hvis laksebestandene skal bevares. Dagens reduksjon i sur nedbør har resultert i at mange elver har endret karakter fra å være kronisk forsuret til å være mer episodisk forsuret. Mens kronisk forsuring lett kan påvises og overvåkes, kan det være vanskelig å påvise forsuringsepisoder som har kort varighet (timer til dager). En kortvarig episode i perioden før smoltutvandring kan ha en langvarig negativ påvirkning på smoltkvalitet med redusert sjøoverlevelse som resultat. Det pågår i dag tiltak mot forsuring i 21 lakseførende vassdrag i form av tilførsel av kalk eller natriumsilikat. Vannkvalitetsmålet er i hovedsak oppnådd i de fleste av disse. Samtidlig konkluderes det med behov for opprusting av tiltakene og endringer i strategien i flere elver (DN 2010). Kalking er en forutsetning for å opprettholde laks i de fleste elvene på Sørlandet. Kilder: Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Nr.1. Se pkt 2.2.4 for mer utfyllende informasjon. Kilder: Status for norske laksebestander i 2010 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Nr.2. Se pkt 3.5.2 for mer utfyllende informasjon.VassdragsreguleringI følge Villaksutvalgets NOU 1999:9 har vassdragsreguleringer for produksjon av elektrisk kraft vært ¯en av de mest omtalte negative faktorene for norske laksebestander ¯. Det skyldes delvis det lange tidsrommet som vannkraftutbygging har foregått i og delvis det store omfanget. Den mest aktive utbyggingsperioden var 1950-1985 med de største utbryggingene på 1960- og 1970-tallet. Vassdragsregulering er oppført som avgjørende faktor for kategoriplassering av 80 bestander i DNs system for kategorisering av anadrome bestander. Regulering er den enkeltfaktor som har vært utslagsgivende for kategoriplassering i flest vassdrag. I hele landet er det 19 vassdrag hvor laksebestanden har gått tapt på grunn av regulering (Hansen et al. 2008).I følge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er det nå behov for en nærmere analyse av vassdragsregulering som trusselfaktor. Dette siden svært mange konsesjoner skal gjennomgå revisjon av vilkårene de nærmeste 10-15 år.
Kilder: Se også Bok nr 3 i Kunnskapsserien for Laks og vannmiljø: Effekter av vassdragsregulering på villaks. Boken kan lastes ned fra denne hjemmesiden under Plublikasjoner>Kunnskapsserien.
Andre fysiske inngrepAndre fysiske inngrep i elv omfatter blant annet kanalisering, forbygging, erosjonssikring, utfylling til samferdsel eller bebyggelse, masseuttak/grusgraving, vannuttak, fjerning av kantvegetasjon, grøfting eller oppdyrking og kombinasjoner av disse. Disse inngrepene vurderes i følge Villaksutvalget som lite betydelige, men de er lite omtalt og utforsket som tapsfaktorer for norske laksebestander. De fleste av disse inngrepene kan medføre at elva blir mindre egnet som gyte- og oppvekst område for laks.Kilde: NOU 1999:9 Til laks åt alle kan ingen gjera.
Trusselbildet - sjøfasenLakselusLakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en parasittisk hoppekreps som har laksefisk som vert. Lakselusas livssyklus har ti stadier hvorav tre frittlevende planktoniske stadier, fire fastsittende larvestadier og tre mobile stadier. Copepodittstadiet (frittlevende) er det infeksiøse stadiet som finner og fester seg på verten mens det er de mobile stadiene som skader verten. Elleve larver kan drepe en nylig utvandret vill laksesmolt på 15 gram i følge Heuch mfl. 2005, Bjørn og Finstad 2009. Siden lakselusa er en marin parasitt kan laksen bare bli infisert mens den er i sjøen. I følge Finstad et al., 1995, kan voksne lakselus likevel leve på fisken i opptil 21 dager i ferskvann.
Fremveksten av oppdrettsnæringen har økt antall verter i sjøen betraktelig, og problemet med lakselus har også vokst for vill laksefisk (Bjørn et al., 2005; Heuch et al., 2004, 2005). NINA, NOFIMA og HI er forskningsinstitusjoner som gjennom en årrekke har kartlagt nivået av lakselus langs norskekysten på villaks, sjøørret og sjørøye. Siden 1998 har det også blitt gjennomført tråling etter utvandrende vill laksesmolt i ulike fjordsystemer. En annen type overvåkning har gått ut på å sette ut smolt i små lukkede bur på gitte steder. Langtidsovervåkningen viser at infeksjonstrykket av lakselus er kronisk forhøyet langs store deler av norskekysten. Det er utarbeidet en forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg (luseforskriften: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20090818-1095.html ). Formålet er å redusere forekomsten av lus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og i frittlevende bestander minimaliseres, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus. Fiskeoppdretterne er selv ansvarlig for å telle og rapportere lusenivået i anleggene og å sette inn tiltak når lusenivået overskrider bestemte grenser. Gjennomsnittstall er tilgjengelig i nettstedet lusedata. Se http://www.lusedata.no/default.aspx. Nettstedet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, og er utviklet av FHL i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Det finnes per i dag kun to typer behandlingsmetoder mot lakselus; badebehandling med såkalte syntetiske pyretroider og oral behandling det vil si tilsetning av et aktivt stoff (emmamektin bezoat) til fiskeforet. I noen deler av landet kan også leppefisk brukes for å holde lusenivået nede ved at leppefisk beiter lakselus som har festet seg på oppdrettsfisken. Bruk av leppefisk kan imidlertid ikke sees på som behandling mot lakselus. Badebehandling i hydrogenpersoksyd kan også benyttes. Det er da viktig at avlusning foregår i lukket brønnbåt, slik at lakselusa som overlever behandlingen kan samles opp. Bruk av få legemidler over tid har ført til utvikling av resistens og multiresistens i lakselusbestanden. Det vil si at lakselusa flere steder har utviklet økt toleranse mot et eller flere av de eksisterende legemidler. Dette har igjen ført til behandlingssvikt i flere anlegg. Resistens er arvelig. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning påpeker at tiltak som er gjennomført neppe er tilstrekkelig for å nå et bærekraftig nivå av lakselus, og at en i tillegg trolig må redusere mengden oppdrettsfisk i noen regioner for å komme ned mot et bærekraftig nivå av lakselus i forhold til de ville laksefiskebestandene. Se også Status for norske laksebestander i 2010 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Nr.2. pkt 3.2 for mer utfyllende informasjon.
Oppvekstforholdene i havetI Villaksutvalgets utredning heter det at ¯Forekomsten av laks i Nord-Atlanteren varierer i lange og korte sykluser. Endringer i de naturgitte forholdene var den eneste årsaken tidligere, men siden industrialiseringen startet i Europa på slutten av 1700-tallet har menneskelige inngrep og forurensing grepet sterkt inn ¯. Naturlige bestandsvariasjoner virker imidlertid samtidlig med de menneskeskapte tapsårsaker noe som kompliserer situasjonen når man skal vurdere årsaksforholdene til laksebestandenes utvikling.I den fjerde hovedrapporten fra FNs Klimapanel i 2007 ble det lagt fram betydelig dokumentasjon på klimaendringer. Rapporten påpeker at utviklingen i blant annet temperatur, havnivå, istykkelse og nedbør gir entydige bevis på at det globale klimasystemet blir varmere. Mange hevder nå at klimaendringer kan være et av bidragene til mange laksebestanders tilbakegang, ved at næringsforholdene i havet gradvis har blitt endret. I rapporten ¯Havets ressurser og miljø 2009. Fisken og havet, særnr 1-2009 ¯ (Gjøsæter, H., Dommasnes, A., Falkenhaug, T., Hauge, M., Johannesen, E., Olsen, E. og Skagseth, ø. (red.) 2009.) går det fram at mengden dyreplankton er på vei ned, mens det fortsatt er store mengder pelagisk og dyreplanktonspisende fisk, som for eksempel sild og makrell, i Norskehavet. Forskernes store utfordring er å kartlegge om de pelagiske fiskene spiser så mye dyreplankton at det er årsaken til nedgangen. Rappoten kan lastes ned fra Havforskningsinstituttets hjemmeside: http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/havets_ressurser_og_miljo/2009/nb-no Laksesmolten beiter blant annet krepsdyrplankton når den kommer ut fra elvene og ut i havet. Mange spør seg om det kan være en sammenheng mellom situasjonen beskrevet i denne rapporten og de mange tilbakemeldingene om fangst av spesielt liten og mager smålaks de siste årene. Kan lite dyreplankton gi en dårlig start for laksesmolten og føre til redusert vekst og i verste fall økt dødelighet i havet? Se følgende link med kommentarer knyttet til lakseinnsiget i 2009: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500039094&language=0 SALSEA-Merge er et stort internasjonalt forskningsprogram som har som hovedmål å studere årsaker til den økte dødeligheten av atlantisk laks i havet. Prosjektet startet i 2008, og det skal gjennomføres tre tokt. Prosjektet skal gjennom å koble genetiske og økologiske studier, øke kunnskapen om hvordan bestandene vandrer og fordeler seg i nord-øst Atlanteren, øke forståelsen av laksens liv i havet og studere faktorer som har ført til økt dødelighet. SALSEA-Merge er et NASCO-program. Ytterligere informasjon finnes på denne linken: http://www.nasco.int/sas/salseamerge.htm
SmittepressHelsesituasjonen hos vill atlantisk laks er for de fleste sykdommer lite kartlagt. Det finnes en del informasjon om sjukdommer og parasitter som finnes hos laks i ferskvannsfasen. Utbredelse og spredning av den fryktede ferskvannsparasitten Gyrodactylus salaris er nøye undersøkt (beskrevet her under trusselbilde-ferskvannsfasen). For laksen i havet eksisterer det imidlertid lite kunnskap om smittepresset. Lakselusa er et unntak. (beskrevet her i eget avsnitt under trusselbildet-sjøfasen). Smittepresset for flere sykdommer hos oppdrettet atlantisk laks er godt kartlagt og overvåket. Mulighetene for å oppdage endringer i infeksjonsbildet hos vill laks er begrenset fordi basisundersøkelser og langtidsserier mangler.I hvor stor grad sykdommer i lakseoppdrett utgjør en trussel for våre ville anadrome bestander er usikkert. Selv om man per i dag ikke kan hevde at spesifikke sjukdommer forårsaket av virus eller bakterier er bestandsregulerende er det grunn til å tro at det generelle smittepresset forårsaket av det enormt store vertsantallet i form av oppdrettslaks samlet sett kan ha betydning. Problemet er at dagens forvaltning fokuserer på enkeltsykdommer og en total helhetlig sykdomsforvaltning mangler både for vill og oppdrettet fisk. Kapittel 8 i bok nr 2 i Kunnskapsserien for laks og vannmiljø tar for seg sykdomsspredning mellom vill og oppdrettet laks. Boka kan lastes ned fra denne hjemmesiden. De vanligste sykdommene innen lakseoppdrett finnes i tabellen nedenfor:
ønsker du mer opplysninger om de ulike agens og sykdommer kan du prøve Veterinærinstituttets hjemmeside: http://www.vetinst.no/nor/Forskning/Aktuelle-tema/Fiskesykdommer og Se også Status for norske laksebestander i 2010 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd forlakseforvaltning Nr.2. pkt 3.4 for mer informasjon om det generelle sjukdomsbildet samt en nærmere beskrivelse av parasittær nyresyke (PKD) og blodgatt (anisakiose), to sjukdommer som har blitt mer aktuell for villfisk den senere tid. |
