Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)
En samarbeidsarena for forskning, næringsliv, forvaltning og allmennhet
 |
 |
 |
|
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) En samarbeidsarena for forskning, næringsliv, forvaltning og allmennhet |
|||||||||
|
|
Int | |||||||||
| ||||||||||
TrusselbildetI følge DN-utredning 2008-5: "Bestandsstatus for laks i Norge" har det totalt vært 452 vassdrag med selvreproduserende laksebestander i Norge. I 2008 ble 45 av disse vurdert som tapt, 32 som truet, 51 som sårbare og 65 som reduserte. 246 bestander ble vurdert som moderat eller lite påvirket. For 13 bestander var statusen ukjent.Se http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=637 for hele rapporten. Direktoratet for naturforvaltning etablerte i 1993 et system for kategorisering av vassdrag ut fra tilstanden til de anadrome fiskebestandene. Kategorisystemet ble revidert i 2002 og er senere justert flere ganger. Det var ikke tatt hensyn til effekter av rømt oppdrettslaks under denne kategoriseringen. Gytebetsandsmål var heller ikke integrert i kategoriseringen. Kategorisystemet er for tiden under revidering. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har siden opprettelsen (2009) gitt ut årlige rapporter som blant annet skisserer status for norske laksebestander. Rapportene kan lastes ned fra vitenskapsrådets hjemmeside (http://www.vitenskapsradet.no/). Rapport nr. 2: "Status for norske laksebestander i 2010" tar også for seg de ulike trusselfaktorene norske laksebestander står ovenfor. Det er samtidlig foretatt en systematisering og rangering av de ulike truslene etter et eget system. Analysen identifiserte seks trusler (sur nedbør, vannkraftreguleringer, fysiske inngrep, Gyrodactylus salaris ("gyro"), lakselus og rømt oppdrettslaks) som har særlig stor effekt og som framstår som eksistensielle trusler. Av disse er det kun lakselus og rømt opdrettslaks som vurderes som klart ikke-stabiliserende eksistensielle truslene mot villaks.
|
|||||||||||||
