|
I 2009 ble det satt ut ca 237 000 000 oppdrettssmolt i norske oppdrettsanlegg mens det totale innsiget av villaks til norske elver var estimert til ca 370 000. Samme år ble det i Norge produsert ca 857 000 tonn oppdrettslaks mens det samme år ble fanget ca 627 tonn laks i sjø- og elvefisket i Norge.
Rømt oppdrettslaks har blitt registrert i laksefangstene siden 1980-tallet. Oppdretterne er selv ansvarlig for å melde fra til offentlige myndigheter når og hvor mye fisk som rømmer. I følge Fiskeridirektoratet var innmeldte rømte oppdrettslaks fra 2004 til 2010 hhv 553 000, 715 000, 921 000, 298 000, 111 000,225 000 og 255 000. For 2011 vil rømningtallene bli høye. En enkeltrømming i februar 2011 førte til at 175 000 laks rømte fra en og samme merd i et oppdrettsanlegg i Midt-Norge.
En økokrimrapport utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten mener det er grunn til å tro at de reelle rømningstallene er betydelig høyere enn de innmeldte. Se rapporten på linken:http://www.okokrim.no/www/okokrim/home.nsf/Attachments/8DBF88B067DD7EA5C12575A700162E23/$FILE/Romt_oppdrettsfisk.korrigert.pdf
Se også informasjon om lakserømming på Fiskeridirektoratets hjemmeside: http://www.fiskeridir.no/akvakultur/roemming
Villaksen er sårbar for innblanding av rømt oppdrettslaks på gyteplassene. Sårbarhetsvurderingen av ville laksebestander overfor rømt oppdrettslaks (NINA rapport 244) inneholder en del sentrale konklusjoner:
- årlige innslag av "førstegenerasjons" rømt oppdrettslaks på 5 % eller mer vil over lang tid (50-100 år) medføre så store endringer i bestandenes genetiske sammensetning og struktur, at den må anses å bestå av en form for forvillet laks.
- årlige innslag av "førstegenerasjons" rømt oppdrettslaks på 20 % eller mer vil over forholdsvis få laksegenerasjoner medføre store endringer i bestandenes genetiske sammensetning og struktur.
- Episoder med høye innslag vil øke hastigheten på utskiftingen av opprinnelig bestand
- Høy gytesuksess hos oppdrettslaks vil øke hastigheten på utskiftingen av opprinnelig bestand. Gytesuksessen til fisk er blant annet avhengig av størrelsen på gytefisken, slik at stor oppdrettslaks i en smålaksbestand normalt vil ha forholdsvis høyere gytesuksess enn liten oppdrettslaks i en storlaksbestand.
Rapporten kan lastes ned fra http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2007/244.pdf
Det er nå identifisert 60 DNA-markører som er unike for oppdrettslaks og som kan benyttes til å undersøke om genmateriale fra oppdrettslaks finnes igjen i villaksen. Det er store forhåpninger knyttet til denne metoden som også kan benyttes for å spore rømt oppdrettslaks.
Se bok nr 2 i KLVs Kunnskapsserie: Interaksjoner mellom lakseoppdrett og villaks: Oppdatering etter NOU 1999:9. Boken kan lastes ned fra denne hjemmesiden under Plublikasjoner>Kunnskapsserien. Se også Status for norske laksebestander i 2010 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd forlakseforvaltning Nr.2. pkt 3.1 for mer utfyllende informasjon om rømt oppdrettslaks og påvirkning på ville bestander.
 |
|
 |
| Villaks (Illustrasjon: Robin Ade) |
|
Oppdrettslaks (Illustrasjon: Robin Ade) |
 Ved å trykke på bildet, kan du laste ned en pdf-utgave av boka. Boka kan også kjøpes ved å kontakte KLV
| |
|
 |
|
| Besøksadresse: Finn Christiansens vei 1 Telefon: 478 91 943 / 414 95 000 E-post: Laksesenteret@hint.no Postadresse: Postboks 313 7801 Namsos |
|